Inne i et møte forsvinner tidsfølelsen fort, særlig hvis samtalen er engasjerende og alle har mye på hjertet. Uten noe synlig som viser hvor mye tid som faktisk er igjen, glir minuttene ofte forbi uten at noen legger merke til det, og plutselig er den avsatte tiden brukt opp lenge før alle punktene er gjennomgått. Neste møte venter allerede, og det siste punktet må hastes gjennom eller skyves til en annen dag.
En synlig timer, plassert et sted alle kan se, gjør denne tidsfølelsen håndgripelig igjen. Det trengs ikke noe avansert, bare noe som tydelig viser hvor langt man har kommet, og hvor mye som gjenstår, slik at hele gruppen deler samme bilde av tiden som er igjen.
La timeren styre tempoet, ikke stoppe samtalen
Poenget med timeren er ikke å avbryte brått, men å gi en stille påminnelse om at tiden går. Når deltakerne ser at halve tiden allerede er brukt, blir det lettere å prioritere det som virkelig haster, og legge mindre viktige detaljer til side for en annen gang. En slik felles påminnelse virker mindre personlig enn om én enkelt deltaker skulle si fra om tiden hele veien.
Den som leder møtet, kan bruke timeren som et naturlig holdepunkt for å flytte samtalen videre. En kort kommentar om at det er tid til å gå videre til neste punkt, føles langt mindre brått når alle allerede har sett tiden renne ut på timeren.
Over tid blir en synlig timer en del av møtekulturen, og deltakerne begynner selv å holde et øye med den. Diskusjoner som pleide å flyte utover, får naturlig en ramme, uten at noen behøver å minne hverandre om det høyt. Selv de som liker å utdype et poeng, tilpasser seg gjerne rammen når tiden er synlig for alle sammen.
En liten timer på bordet eller skjermen er et enkelt hjelpemiddel, men effekten på møtets lengde kan være overraskende stor. Når alle ser den samme tiden renne ut, blir det lettere for hele gruppen å holde seg til det som faktisk er viktigst.
