En telefon som ligger og lyser eller durer med jevne mellomrom, trekker oppmerksomheten til seg selv om man bestemmer seg for ikke å svare. Bare det å registrere at noe har kommet inn, er nok til å bryte konsentrasjonen, og det tar ofte lang tid å finne tilbake til samme fokus igjen etterpå. En krevende oppgave som egentlig krever sammenhengende tenkning, blir dermed stykket opp i mange små, ufullstendige forsøk.
Ved å sette telefonen på lydløs, og gjerne legge den utenfor synsfelt, blir det langt lettere å holde oppmerksomheten på én oppgave om gangen. Det handler ikke om å være utilgjengelig for alltid, men om å skape et avgrenset tidsrom der forstyrrelser holdes unna med vilje.
Velg tidsrommet bevisst
Bestem deg gjerne for et bestemt tidsrom på forhånd, slik at telefonen ikke bare blir liggende på lydløs resten av dagen uten grunn. Et avgrenset tidsrom gjør det lettere å slippe telefonen helt fra tankene, fordi man vet nøyaktig når man skal se på den igjen. Uten en klar ramme er det lett å bli usikker på når det egentlig er greit å sjekke den likevel.
Fortell gjerne de rundt deg at du er utilgjengelig i akkurat denne perioden, slik at ingen blir bekymret over å ikke få svar med det samme. En kort beskjed på forhånd gjør det lettere å faktisk holde fast ved vanen uten dårlig samvittighet.
Etter den avsatte tiden er det verdt å sjekke telefonen samlet, i stedet for å la varslinger dukke opp én etter én gjennom hele arbeidsøkten. En samlet gjennomgang tar ofte kortere tid enn mange små avbrudd til sammen. De aller fleste meldinger viser seg dessuten å tåle å vente den korte stunden helt fint.
Med telefonen på lydløs i avgrensede perioder blir det lettere å komme dypt inn i krevende oppgaver. Den som prøver vanen noen ganger, merker ofte raskt hvor mye ro som oppstår når varslingene forsvinner fra synsfeltet. Roen legger grunnlaget for at tankene kan følge en oppgave hele veien, uten stadige, små avstikkere underveis.
